Periodiske funksjoner
Trigonometriske funksjoner er periodiske funksjoner.
Hvordan oppfører trigonometriske funksjonene seg? Funksjonene og har en veldig viktig egenskap: de er periodiske.
Definisjon
En funksjon er periodisk med periode om for alle .
Vi ser at og har denne egenskapen med . Når vi jobber med trigonometriske funksjoner kan vi gjøre en hel del funksjonsdrøfting uten å bruke derivasjon, fordi vi allerede vet hvordan topp og bunnpunktene oppfører seg.
Eksempel 1
Vi drøfter funksjonen . For å finne nullpunktene må vi løse likningen Dette kan vi skrive om til som gir løsningen . Vi velger vinkelen i første omløp og bruker løsningen . Symmetrien om -aksen gir i tillegg som en løsning. Den generelle løsningen er
Dette er alle nullpunktene til funksjonen. Topp og bunnpunkter kommer når tar sin største og minste verdi. Vi vet at når , og når . I disse tilfellene har funksjonen verdiene og .
Vi gir nå noen grunnleggende definisjoner ved hjelp av et eksempel. Under har vi tegnet funksjonen til
Funksjonen vil svinge rundt likevekstlinjen . Den største verdien til funksjonen er , mens den minste verdien er . Avstanden fra topp- og bunnpunktene til likevektslinjen er lik . Denne avstanden kaller vi amplituden.
Om vi har lyst til å finne perioden til funksjonen , må vi bruke at funksjonen sinus er periodisk med periode . Vi vet at Merk at på venstresiden står det , mens på høyresiden står det . Dermed har periode , eller . Det siste er uttrykket . Punktet er et skjæringspunkt med grafen og likevektslinjen. Merk at
Egenskaper til funksjonen
Likevektslinjen vil være linjen . Toppunktene vil ha -koordinat , mens bunnpunktene vil ha -koordinat . Avstanden fra disse til likevektslinjen er , amplituden til funksjonen. For å finne perioden bruker vi at , slik at På venstresiden står . Vi kan skrive om uttrykket på høyresiden:
Dermed er periodisk med periode . Siden vil skjære likevektslinjen i punktet .
Eksempel 2
La oss se på funksjonen . Om jeg tegner funksjonen får vi følgende bilde:
Vi ser at likevektslinjen er den samme som med sinusfunksjonen. Det samme gjelder amplituden og perioden . Uttrykket representerer nå noe annet: nå er Dette ligger ikke på likevektslinjen , men er et toppunkt for funksjonen.
Egenskaper til funksjonen
Som tidligere vil funksjonen ha amplitude , periode og likevektslinje . Forskjellen er at vil være et topp eller bunnpunkt for funksjonen. Det er et toppunkt om mens den er et bunnpunkt om .
Eksempel 3
En idrettsutøver lager en treningsplan for et helt år. Hun deler inn årets uker inn i fire perioder på uker hver. Alle periodene skal være like. Hun vil ha et snitt på omtrent ti timer trening hver uke, og vil trene maks timer på en uke og minst timer. Grunnet konkurranser er det viktig at hun trener timer i femte uke. Vi blir bedt om å lage en funksjon som kan modellere hvor mye hun skal trene hver uke.
Siden hun har delt inn året i perioder på uker, og vi vil at periodene skal være like, må funksjonen vår være periodisk med periode . Da passer det fint å bruke et cosinusuttrykk: Vi vet at perioden til funksjonen er . Vi vil at , dermed må . Siden snittet skal være omtrent ti timer per uke, velger vi som likevektslinjen. Da er . Siden det skal trenes maks timer og minst timer, kan vi velge amplituden . Siden hun vil trene timer i den femte uken, sørger vi for at vi får et toppunkt når . Det kan vi gjøre ved å velge . Da ender vi opp med funksjonen
Del på Facebook
Lynkurs 11.-13.trinn
Trigonometri
Består av:
- Trekanter
- Sinus, cosinus og tangens
- Eksakte verdier
- Klara finner eksakte verdier
- Trigonometriske formler
- Grafene til sin x, cos x og tan x
- Arealsetningen
- Sinussetningen
- Cosinussetningen
- Trigonometriske likninger
- Mer kompliserte likninger
- Periodiske funksjoner
- Derivasjon av trigonometriske funksjoner
- Omskriving til standardform