Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Sinussetningen

Denne setningen brukes når vi kjenner en vinkel og dens motstående side, i tillegg til en annen vinkel eller side.

MatRIC: Sinussetningen


Rettighetshaver: MatRIC ved Universitetet i Agder / MatRIC

Gitt en trekant  ABC gir arealsetningen følgende formel for arealet av trekanten: 12⋅AB⋅AC⋅sin∠A. Ved å bruke andre sider av trekanten i formelen får vi tre formler for arealet, slik at

12⋅AB⋅AC⋅sin∠A=12⋅AB⋅BC⋅sin∠B=12⋅AC⋅BC⋅sin∠C.

Om vi multipliserer hele uttrykket med 2 får vi

AB⋅ACsin∠A=AB⋅BC⋅sin∠A=AC⋅BC⋅sin∠C.

Om vi dividerer alt med AB⋅AC⋅BC og forkorter, får vi: sin∠ABC=sin∠BAC=sin∠CAB.

 

Sinussetningen

La ABC være en trekant, og la ∠A,∠B og ∠C være vinklene i trekanten. Da er

sin∠ABC=sin∠BAC=sin∠CAB.

Vi vil også ha nytte av følgende formulering: BCsin∠A=ACsin∠B=ABsin∠C.

Eksempel 1

La ABC være en trekant med AB=3, ∠B=30∘ og ∠C=80∘. Vi ønsker å finne sidelengdene BC og AC. Sinussetningen gir ACsin30∘=3sin80∘. Vi har at sin30∘=12 og sin80∘≈0,98. Da er AC0,5=30,98. Multipliserer vi alt med 0,5 får vi at AC≈1,53. For å finne BC må vi vite vinkelen ∠A, men vi vet at summen av vinklene i en trekant er 180∘, dermed er ∠A=180∘−30∘−80∘=70∘. Da gir sinussetningen BCsin70∘=30,98. Siden sin70∘≈0,94 har vi at BC≈2,88.

 

Om vi ønsker å bruke sinussetningen til å finne vinkler må vi være forsiktige. Husk at sinus av en vinkel θ er definert som y-koordinatet til det assosierte punktet på enhetssirkelen. Punktene (12,12) og (−12,12) er begge på enhetssirkelen og har samme y-koordinat, men den rette linjen fra origo til disse punktene gir forskjellige vinkler, 45∘ og 135∘. Dermed er sin45∘=sin135∘. Mer generelt har vi at sinθ=sin(180∘−θ) for alle θ. Tegn opp enhetssirkelen og sjekk selv! Av samme grunn har vi at cosθ=cos(360∘−θ).

 

Eksempel 2

Vi er gitt en trekant ABC med ∠A=35∘, AB=5 og BC=4. Vi ønsker å finne vinklene θB og θC, og lengden AC. Sinussetningen gir sin∠C5=sin35∘4. Dermed er sin∠C≈0,72. Taster vi inn sin−1(0.72) på kalkulatoren, får vi at ∠C≈46∘. Dermed kan vi finne ∠B: ∠B=180∘−35∘−46∘=99∘. Da kan vi finne AC med sinussetningen: ACsin99∘=4sin35∘. Dermed er AC≈6,9.

Men vi vet at sin46∘=sin180∘−46∘ og dermed ville det vært like riktig å velge ∠C=180∘−46∘=134∘. Da får vi enda en løsning: ∠B=180∘−134∘−35∘=11∘. Vi kan da bruke sinussetningen for å finne AC: ACsin11∘=4sin35∘. I dette tilfellet dermed at AC≈1,33.

Eksempel 3

Vi er gitt en trekant ABC med ∠A=25∘, AB=4 og BC=5. Vi ønsker å finne vinklene ∠B og ∠C og lengden AC. Sinussetningen gir at sin25∘5=sin∠C4. Dermed er sin∠C=45sin25∘≈0,34. Om vi taster inn sin−1(0,34) inn på kalkulatoren får vi omtrent ∠C=20∘. Da kan vi finne den manglende vinkelen ∠B: ∠B=180∘−20∘−25∘=135∘. Da kan vi igjen bruke sinussetningen til å

finne den manglende siden AC:

ACsin135∘=5sin25∘

Dermed er AC≈8,37.

Men siden sin(180∘−∠C)=sin∠C ville det vært like riktig å velge ∠C=180∘−20∘=160∘. Men dette går ikke! Vi vet at ∠A=25∘, og 160∘+25∘=185∘. Da dette er større enn 180∘ er ikke en slik trekant mulig. Dermed har vi funnet den unike løsningen.

 

Del på Facebook

Del på Facebook

Hopp over bunnteksten