Mer kompliserte likninger
Når vi støter på trigonometriske likninger som er kompliserte, er strategien å redusere disse til en av grunnlikningene. La oss se på de vanligste teknikkene for å løse mer kompliserte trigonometriske likningene.
De trigonometriske grunnlikningene
La a være et reelt tall.
Løsningene av sin(x)=a er på formen {x=x0+k⋅2πx=(π-x0)+k⋅2π
der k∈ℤ.
Likningen cos(x)=a har løsningene {x=x0+k⋅2πx=-x0+k⋅2π
der k∈ℤ.
Likningen tan(x)=a har løsningene x=x0+k⋅π, der k∈ℤ.
I løsningsformlene over er x0 en vilkårlig løsning av likningen. En slik kan man finne ved for eksempel å bruke kalkulator eller en
Eksakte verdier for sinus, cosinus og tangens
u | 0 | π6 | π4 | π3 | π2 | π | 2π | |
sin(u) | 0 | 12 | 12√2 | 12√3 | 1 | 0 | 0 | |
cos(u) | 1 | 12√3 | 12√2 | 12 | 0 | -1 | 1 | |
tan(u) | 0 | 12√3 | 1 | √3 |
ikke def. |
0 | 0 |
Omskriving til tangens
Følgende likninger kan løses ved omskriving til tangens:
i)asin(x)+bcos(x)=0
ii)asin2(x)+nsin(x)cos(x)+ccos2(x)=0
I den første dividerer vi med cos x på begge sider, og får a tan x+b=0. Dette gir grunnlikningen tan x=−ba.
I den andre dividerer vi med cos2x og får en annengradslikning i tangens: atan2x+b tan x+c=0 Denne løser vi med abc-formelen på vanlig måte. Hver av løsningene av annengradslikningen gir til slutt en grunnlikning i tangens.
Bruk av enhetsformelen før omskriving til tangens
Metoden over fungerer ikke uten videre dersom likningene har et tall forskjellig fra null på høyre side. Men i tilfelle ii) er det lett å kvitte seg med slike konstantledd. For å løse a sin2x+b sin x cos x+c cos2x=d, bruker vi bare yndlingsformelen sin2x+cos2x=1 til å skrive høyresiden som d=d sin2x+d cos2x. Flytter vi begge de nye leddene over til venstre side, står vi igjen med (a−d)sin2x+b sin x cos x+(c−d)cos2x=0.
Dermed er likningen på samme form som ii), og vi kan dividere med cos2x og ende med en annengradslikning i tangens, akkurat som før.
Omskriving til standardform
Tilfelle i) krever litt mer jobb dersom det ikke står 0 på høyre side:
a sin x+b cos x=A sin (x+φ) . |
En fin teknikk er å skrive om venstresiden til standardform, som vi skal studere nærmere i neste seksjon. Dette går ut på å finne konstanter A og φ slik at
a sin x+b cos x=A sin(x+φ). |
Den opprinnelige likningen blir dermed redusert til Asin (x+φ)=c, som kan løses som en grunnlikning. Hvis du blir forvirret av at argumentet til sinus er x+φ i stedet for bare x, kan du godt sette u=x+φ og løse med hensyn på u først. For eksempler se artikkelen Omskriving til standardform.
Annengradslikning i sinus eller cosinus
Hvis likningen inneholder sin2x og/eller cos2x, men ikke blandingsledd av typen sin x cos x, er ideen som regel å lage en annengradslikning i enten sin x eller cos x. Nok en gang kan enhetsformelen være nyttig.
For eksempel, i likningen
2sin2x+3 cos x=4 |
skriver vi sin2x=1−cos2x og får
2(1−cos2x)+3 cos x=4 . |
Etter litt opprydding gir dette annengradslikningen
2cos2x−3 cos x+2=0,
som vi løser ved abc-formelen. Resultatet blir de to grunnlikningene cos x=12 og cos x=1.
Del på Facebook
Lynkurs 11.-13.trinn
Trigonometri
Består av:
- Trekanter
- Sinus, cosinus og tangens
- Eksakte verdier
- Klara finner eksakte verdier
- Trigonometriske formler
- Grafene til sin x, cos x og tan x
- Arealsetningen
- Sinussetningen
- Cosinussetningen
- Trigonometriske likninger
- Mer kompliserte likninger
- Periodiske funksjoner
- Derivasjon av trigonometriske funksjoner
- Omskriving til standardform