Andregradsfunksjoner
Vi har sett på lineære funksjoner, der variabelen er i første potens. Nå skal vi se på hva som skjer hvis vi har variabelen i andre potens. Vi får da det vi kaller en kvadratisk funksjon, eller andregradsfunksjon.
La oss starte med å klargjøre hva vi mener med en andregradsfunksjon. En lineær funksjon, eller en førstegradsfunksjon, ser slik ut:
.
Nå vil vi ha et ledd til, der er i andre potens, og en andregradsfunksjon ser slik ut:
.
Her er a, b og c vilkårlige tall. Merk at hvis er funksjonen bare en lineær funksjon. Konstantene a, b og c gir oss mye informasjon om hvordan grafen til funksjonen ser ut. Vi går gjennom noen regler.
Konstanten a
Fortegnet foran forteller oss om grafen er bøyd oppover eller nedover. | |
|
|
|
|
Når er et stort tall er funksjonen bratt, og når er et lite tall blir den slak. | |
|
|
|
Konstanten b
Fortegnet foran forteller oss hvordan grafen er forskjøvet langs -aksen.
|
|
|
|
|
|
|
Konstanten c
Tallet forteller oss hvor grafen skjærer -aksen. Her kan vi tenke som for lineære funksjoner: Når grafen skjærer -aksen er , så da er , og dermed får vi følgende regel:
Grafen krysser y-aksen i , uavhengig av fortegnet til . | |
|
|
|
Del på Facebook
Lynkurs, 8.-10.trinn
Funksjoner (del I)
Består av:
- Hva er en funksjon?
- Koordinatsystem
- Fra en funksjon til en graf
- Rette linjer (lineære funksjoner)
- Proporsjonalitet
- Fra en graf til en funksjon
- Andregradsfunksjoner
- Funksjonsgrafer for andregradsfunksjoner
- Hvorfor ser grafen ut som den gjør?
- Inger Christin forteller om funksjoner.
- Test deg selv i lineære funksjoner!
- Test deg selv i funksjoner!
Begrep
-
Andregradsuttrykk
Et uttrykk på formen , hvor er den størrelsen som varierer, og og er konstante tall.
-
Graf
En graf er en tegning av en funksjon i et koordinatsystem. Inn-verdi (x) og ut-verdi (y) i funksjonen danner et tallpar. Vi tegner tallparene fra funksjonen som punkter i koordinatsystemet, og trekker en sammenhengende strek mellom punktene.
-
Ligning
En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente.
Eksempel:
-
Variabel
En bokstavbetegnelse på et vilkårlig element i en mengde. Det motsatte er en konstant.
Eksempel: I uttrykket y = x + 3 er 3 en konstant og x en variabel. y er en annen variabel, avhengig av x.
Se Variable størrelser