Andregradslikninger
Hva er en andregradslikning?
Andregradslikninger er likninger der den ukjente har 2 som største eksponent. Denne typen likninger er på formen , der er den ukjente og . Både og kan være lik 0. La oss se hvordan andregradslikninger kan se ut:
1. | ||
2. | ||
3. | ||
4. |
Eksempler
Legg merke til at i 5. er den ukjente og på høyresiden av likhetstegnet står det ikke 0. Dette er fortsatt en andregradslikning, fordi vi kan trekke fra 9 på begge sider av likningen. Da vil likningen se ut som . Legg ogås merke til at i 6. heter den ukjente . Husk at vi kan den ukjente kan være hvilken som helst bokstav.
Geometrisk tolkning
Andregradslikninger kan ofte bli tolket geometrisk. En andregradslikning som for eksempel
er et produkt av to faktorer. Dette uttrykket kan vi derfor tolke som spørsmålet:
Hvor stor er hvis arealet av rektangelet med lengde og bredde er ?
Vi kan løse andregradslikningen ved å få den på den generelle formen og bruke abc-formelen. Eller vi kan prøve å tegne forskjellige figurer, mutliplisere sammen lengden og bredden og se når arealet er . Hvis vi prøver , får vi en løsning.
Hvis vi løser andregradslikningen ved hjelp av abc-formelen, vil vi få som den andre løsningen. Denne løsningen ser vi bort ifra, fordi det ikke gir mening at lengden eller bredden til en rektangel er negativ.
Del på Facebook
Tilsvarende emner behandles også i
Begrep
-
Andregradsuttrykk
Et uttrykk på formen , hvor er den størrelsen som varierer, og og er konstante tall.
-
Eksponent
En potens er et tall på formen xn, der verdien til n forteller hvor mange ganger vi ønsker å multiplisere x med seg selv. n kalles eksponenten.
xn = x · x · x...· x, n ganger -
Komplekse tall
Komplekse tall er en utvidelse av de reelle tall. De er satt sammen av en realdel og en imaginærdel. Tallene kan fremstilles i et tallplan hvor førsteaksen er de reelle tallene og andreaksen de imaginære tallene. Den imaginære enheten er . Et komplekst tall angis ofte på formen a + ib, hvor a og b er reelle tall.
-
Ligning
En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente.
Eksempel:
-
Tallinje
En rett linje der hvert punkt korresponderer til et tall og ethvert tall svarer til et punkt på linjen.