Eksponentiallikninger
Hva er en eksponentiallikning?
Maria setter inn på konto med % i rente. Det vil si at for hvert år som går har Maria ganger det hun hadde året før. Hvor lang tid tar det før Maria har ?
Etter første året har Maria kroner på konto.
Etter det andre året har hun .
Etter det tredje året har hun .
Etter det fjerde året har hun .
Slik fortsetter det. Generelt har Maria etter år kroner på konto. Maria har kr på kontoen når . Dette er en eksponentiallikning, fordi den ukjente er i eksponenten.
Eksponentallikning
En eksponentiallikning er en likning der én eller flere potenser har den ukjente (ofte ) i eksponenten.
Å løse eksponentiallikninger
For å løse eksponentiallikninger går vi gjennom to steg
1. Sørg for at potensen med den ukjente i eksponenten står alene på en side av likningen.
2. Ta logaritmen av begge sider av likningen.
Eksempel 1
Løs likningen .
1. For å få potensen alene på venstresiden, må vi dividere med :
.
2. Fordi vi i likningen har som grunntall i potensen med i eksponenten (), tar vi Logaritmen til et positivt tall n er den eksponenten som må brukes for å uttrykke n som en potens av et valgt fast tall, grunntall. Vanlige grunntall er e og 10. Eksempel: log10(1000) = 3 ettersom 103 = 1000. Logaritme
Vi vet fordi grunntallet i potensen er det samme som grunntallet i logaritmen. Dermed står vi igjen med
.
Her kan vi bruke kalkulator til å regne ut logaritmen til (denne er vist som bare log på kalkulatoren).
NB: Fordi 10 er et av de vanligste grunntallene i logaritmer, bruker vi bare i stedet for .
Grunntallet er ikke 10?
Men hva gjør vi hvis grunntallet ikke er ?
regel
La være et hvilket som helst tall. Da gjelder
der er logaritmen med grunntall .
Eksempel 2
La oss igjen ta for oss Maria sitt renteproblem. Altså
.
Med regelen over kan vi nå løse likningen:
Vi tar logaritmen på begge sider, | |
vi bruker regelen over, | |
vi deler på på begge sider, | |
og til slutt regner vi ut svaret med kalkulator, | |
... og får svaret! |
Ifølge svaret tar det altså år før Maria har kr på konto. Vi runder opp til år og sjekker svaret
.
Svaret stemmer og Maria bør nok tenke på andre inntektskilder enn renter.
Eksempel 3
Løs følgende eksponentiallikning der i eksponenten er multiplisert med en konstant:
Vi får simpelthen at og kan løse likningen ut ifra det:
.
Eksempel 4
Noen eksponentiallikninger har ingen løsning. For eksempel kan ikke en potens med positivt grunntall gi et negativt tall eller null.
Vi kan for eksempel ikke løse
,
,
og .
e som grunntall
Av grunner som vil bli klare hvis du studerer mere matematikk, pleier matematikere først og fremst å bruke grunntallet (et
Irrasjonale tall
Et reellt tall som ikke kan skrives som en brøk satt sammen av to heltall.
Eksempel: ,
Regel
For et positivt tall har vi at
For mer om logaritmer, se i høyrespalten på lynkurset Logaritmer eller de enkelte artiklene om logartimelikninger, den Briggske og den naturlige logaritmen.
Del på Facebook
Tilsvarende emner behandles også i
Begrep
-
Eksponent
En potens er et tall på formen xn, der verdien til n forteller hvor mange ganger vi ønsker å multiplisere x med seg selv. n kalles eksponenten.
xn = x · x · x...· x, n ganger -
Eksponentialfunksjon
En matematisk funksjon på formen ax. Funksjonen er et potensuttrykk der x er eksponenten.
Brukes mest om funksjonen ex.
-
Grunntall
En potens består av et grunntall og en eksponent.
Eksempel: 4 · 4 · 4 kan skrives som 4³ , der 4 er grunntall og 3 er eksponent.
-
Logaritme
Logaritmen til et positivt tall n er den eksponenten som må brukes for å uttrykke n som en potens av et valgt fast tall, grunntall. Vanlige grunntall er e og 10.
Eksempel: log10(1000) = 3 ettersom 103 = 1000.
-
Potens
En potens består av et grunntall opphøyd i en eksponent. Eksponenten sier hvor mange ganger grunntallet skal multipliseres med seg selv. En potens skrives på formen , som leses x opphøyd i n-te.
Eksempel: