Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Grenseverdier

Vi begynner med et eksempel. La f være funksjonen gitt ved

 fx=x2−1x−1.

Vi ser at f ikke er definert for x=1, fordi nevneren blir null – man kan ikke regne ut noen verdi da. Men vi kan likevel undersøke hva som skjer med f(x) når x nærmer seg 1. Av verdiene

 f0,9=1,9    f0,99=1,99    f0,999=1,999

 f1,1=2,1    f1,01=2,01    f1,001=2,001

er det tydelig at fx nærmer seg 2 når x nærmer seg 1.

Vi kan se dette enda tydeligere ved å foreta et lite forkortingstriks. For alle x bortsett fra x=1, har vi nemlig at (husk

Konjugatsetningen

Konjugatsetningen

Konjugatsetningen kalles også tredje kvadratsetning:

 (a+b)(a−b)=a2−b2.

konjugatsetningen
!)

fx=x2-1x-1=x+1x-1x-1=x+1.

Fra dette uttrykket ser vi at jo nærmere x kommer 1, desto mer nærmer f(x) seg 2. I slike situasjoner sier vi at grenseverdien til f(x) når x går mot 1, er 2. Med symboler skriver vi:

limx→1fx=2.

Vi formaliserer dette i en definisjon. For å gjøre det lettere å lese, bruker vi notasjonen x→a for å uttrykke at "x går mot a".

Definisjon. Grenseverdi

La f være en funksjon og L et tall. Dersom f(x)→L når x→a, kaller vi L
for grenseverdien til f(x) når x går mot a. Med symboler skriver vi

limx→afx

Hvis f(x) ikke nærmer seg noe bestemt tall når x→a, sier vi at grenseverdien limx→afx ikke eksisterer.

En typisk situasjon der grenseverdien ikke eksisterer, er hvis fx vokser mot ∞ eller synker mot −∞ når x→a (for eksempel hvis fx=1x og x→0). Selv om grenseverdien i slike tilfeller ikke eksisterer (∞ er ikke noe bestemt tall!), er det likevel vanlig å skrive limx→afx=±∞.

Del på Facebook

Del på Facebook

Hopp over bunnteksten