Addisjon og subtraksjon av desimaltall
I 1991 under gulfkrigen ble et amerikansk base angrepet av et irakisk misil. Amerikanerne skøt ut en misil i forsvar. Den amerikanske misilen traff ikke den irakiske i tide, fordi datamaskinen hadde forkortet et desimaltall før den gjorde sine beregninger. Denne forkortelsesfeilen ble så stor at den amerikanske misilen var 0,34 sekunder etter den irakiske, og dermed bommet den med over 500 m.
Eksemplet over viser hvor viktig riktig utregning av desimaler er. Desimaltall brukes til å angi akkurat de samme størrelsene som brøker. Regning med desimalltall følger samme fremgangsmåte som regning med flersifrede, hele tall. Vi må bare være omhyggelige med å få kommaet på rett plass.
Et desimaltall er et tall som inneholder et desimaltegn (komma). Sifrene som står etter kommaet, kalles desimaler. Første plass etter komma er tidelsplassen, neste plass hundredelsplassen og så videre.
Eksempel 1
To bordbiter er henholdsvis 4,2 m og 5,6 m lange. Hva er summen av lengdene?
Utregningen følger samme mønster som for hele flersifrede tall. Enere legges til enere, tideler til tideler, hundredeler til hundredeler og så videre. Tieroverganger gjøres på også på samme måte som med hele, flersifrede tall.
Husk at 1 meter er lik 10 desimeter. Vi kan derfor regne summen på to måter.
Subtraksjon følger også samme regler som gjelder for hele flersifrede tall. Klarer du å finne differensen mellom de to lengdene?
Eksempel 2
Snekker Farra sløser ikke med materialer, og er derfor avhengig av helt nøyaktige utregninger. Han skal legge parkett mellom peisen og veggen. Avstanden fra peisen til veggen er 1,437 m. De innkjøpte parkettene er 2,5 m lange. Hvor mange meter må snekker Farra skjære av for at parketten skal passe perfekt?
Snekker Farra må skjære av 1,063 m.
Del på Facebook
Begrep
-
Addisjon
Er det samme som å legge til, legge sammen eller plusse sammen.
Regneoperasjonen 5 + 7 = 12 kalles en addisjon.
Tallene 5 og 7 kalles ledd, og resultatet, 12, kalles en sum.
Mellom leddene skrives plusstegn +. -
Brøk
Brøk er et rasjonalt tall der teller og nevner er hele tall. Det er en måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon. Nevneren må være forskjellig fra null.
Brøk kan sees som et tall på tallinja eller som del av en mengde.
-
Desimaltall
Desimaltall er tall som inneholder komma.
Eksempel: 2,34 og 18,001
Sifrene som følger etter komma, kalles desimaler.
-
Differanse (tall)
Utrykket a − b kalles differansen mellom a og b.
10 − 2 = 8. Differansen mellom 10 og 2 er 8.
-
Enere
Sifferet som står på enerplassen forteller hvor mange enere det er i tallet.
Eksempel: tallet 286 har 6 enere.
-
Heltall
Heltall er de tallene vi oftest teller: 0, 1, 2, 3, 4... De hele tallene inkluderer også de negative tallene; -1, -2, -3...
Symbolet for mengden av hele tall er ℤ.
-
Hundredeler
Sifferet som står på hundredelsplassen viser hvor mange hundredeler det er i tallet.
Eksempel: 3,169. Her står sifferet 6 på hundredelsplassen.
-
Lengde
Lengde er målet for avstand. Lengden måles langs linjer, både rette og buede. Enheten for lengde er meter, eller andre mål avledet fra meter.
-
Siffer
Er symbolene (skrifttegnene) som vi bruker i vårt posisjonssystem for å beskrive ulike tall.
Vi har ti ulike siffer: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9.
-
Subtraksjon
En regneoperasjonen der vi har et tall og trekker fra et annet.
Regneoperasjonen 14 – 9 = 5 kalles en subtraksjon.
Tallene 14 og 9 kalles ledd, og resultatet kalles differensen. -
Tideler
Sifferet som står på tidelsplassen i et desimaltall viser hvor mange tideler det er i tallet. Tidelene er den første desimalen.
Eksempel: Sifferet 7 står tidelsplassen i 4,72 og viser at tallet har 7 tideler.
-
Tierovergang
Når summen av ensifrede tall blir større enn ti, får vi en tierovergang.
