Oppsummering av regneregler for potenser
Her oppsummerer vi regnereglene for potenser og viser flere eksempler på bruk av disse.
Oppsummering av regneregler for potenser
For vilkårlige tall (hvilke som helst tall) og , og naturlige tall (heltall større enn 0) og gjelder
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi kan også lage en potens der grunntallet er en sum, for eksempel . I slike tilfeller bruker vi for eksempel kvadratsetningene som presenteres i algebrakurset. For høyere potenser av summer trenger vi noe som kalles binomialkoeffisientene.
Eksempel 1.
Vi vil regne ut .
Løsningen kan finnes på flere måter, for eksempel slik:
Bruk reglene over til å finne to andre måter å regne ut uttrykket på.
Eksempel 2.
Regn ut
Vi gjør først om tallene 8 og 9 til potenser:
Vi løser ut de to parentesene:
Nå bruker vi reglene for produkt og divisjon av potenser:
Konklusjonen er at .
En alternativ måte å regne dette ut på er
Eksempel 3.
Store Tall
Solas radius er , og solas volum er . Jordas radius er 6371 kilometer og jordas volum er kubikkmeter.
Hvor mange jordkloder kan plasseres langs solas diameter?
Hvor mange jordkloder tilsvarer plassen inne i sola?
For å finne antall jordkloder som får plass langs solas diameter, må vi dele solas diameter på jordas diameter (husk at diameteren er lik to ganger radien). Vi vet at 1 km = 1000 m, og får
Vi ser at det går ca. 109 jordkloder på en soldiameter.
Deretter finner vi hvor mange jordkloder som tilsvarer plassen inne i sola ved å dele solas volum på jordas volum:
Vi ser solas volum er like stort som cirka 1,3 millioner jordkloder!
Del på Facebook
Lynkurs, 8.-10.trinn
Potenser
Består av:
- Potenser med samme grunntall
- Null og negative tall som eksponenter
- Potenser med brøk som grunntall
- Et produkt eller en potens som grunntall
- Oppsummering av regneregler for potenser
- Inger Christin forteller om potensregler
- Kvadratrøtter
- Kubikkrøtter
- n-te røtter
- Sammenhengen mellom røtter og potenser
- Solsystem og bakterieutvikling - potenser i praksis
- Test deg selv i potenser!
Begrep
-
Binomialkoeffisienter
De koeffisientene man får når en opphøyer (x+y) i et naturlig tall.
-
Diameter
En rett linje som forbinder to punkter på sirkelbuen og som samtidig går gjennom sentrum.
Lengden av en diameter, d, er lik to radier, r. d=2r. -
Divisjon
Divisjon er en regneart som er den omvendte operasjonen av multiplikasjon.
Eksempel: fordi .
-
Grunntall
En potens består av et grunntall og en eksponent.
Eksempel: 4 · 4 · 4 kan skrives som 4³ , der 4 er grunntall og 3 er eksponent.
-
Naturlige tall
De positive heltallene 1, 2, 3, 4...
Mengden av naturlige tall angis med symbolet .
Hvis 0 skal være med i mengden bruker vi symbolet .
-
Pascals trekant
Tall satt sammen i en trekant med 1-ere i topp og langs sidekantene. De andre tallene i trekanten er lik summen av de to tallene som står ovenfor.
-
Potens
En potens består av et grunntall opphøyd i en eksponent. Eksponenten sier hvor mange ganger grunntallet skal multipliseres med seg selv. En potens skrives på formen , som leses x opphøyd i n-te.
Eksempel: -
Sum
Resultatet av en addisjon.
Eksempel: 2 + 5 + 1 = 8, her kalles 8 for sum.