Addisjonsmetoden
Addisjonsmetoden kalles også for elliminasjonsmetoden. Denne metoden bruker vi når vi på en enkel måte kan manipulere en av likningen for så å legge sammen likningene i settet og på denne måten eliminere en av de ukjente og ha færre likninger i likningssettet.
Nå skal vi vise hvordan vi løser et likningssett ved å bruke addisjonsmetoden eller også kalt for elliminasjonsmetoden da vi ved hjelp av metoden eliminerer en av ukjente.
I det første eksemplet vil vi nå eliminere den ene ukjente, mens i det neste eksemplet vil vi eliminere den andre. Uavhengig av hvilken ukjent vi velger å eliminere først, eller , vil svaret alltid være det samme (hvis du har regnet riktig).
Eksempel på å eliminere
La oss finne løsningen til likningssettet
Venstresidene i begge disse likningene består av kun én . Derfor er det enkelt å eliminere . Vi gjør det ved å trekke likning (2) fra likning (1). Dette setter vi opp på følgende måte:
(1) | ||
(2) | ||
------------------------------ | ||
(1) | ||
(2) | ||
------------------------------ | ||
Minustegnet foran linje to gjelder for alle leddene. Det betyr at trekkes fra -en i linjen over, trekkes fra i linjen over og trekkes fra i linjen over. Dermed sitter vi igjen med . Dette er en førstegradslikning med én ukjent. Denne løser vi på vanlig måte. Vi legger til 30 på begge sider av likningen og får . Vi dividerer med 3 og får .
Husk at løsningen til et likningssett består av et tallpar med en -verdi og tilhørende -verdi. Vi må finne den tilhørende verdien til . Vi setter enten inn i likning (1) eller likning (2). Det er valgfritt hvilken likning vi bruker her. Vi velger likning (1) og setter inn i likning (1). Da får vi
Løsningen på likningssystemet er punktet .
Eksempel på å eliminere
Likninger ser fort litt verre ut enn eksemplet over. Derfor skal vi nå finne løsningen for samme likningssettet, men ved å bruke addisjonsmetoden på ledd med .
Man må alltid prøve å få den variabelen som man vil fjerne, i dette tilfellet, til å ha samme koeffisient med motsatt fortegn. Vi ønsker at er multiplisert med det samme tallet i begge likningene, men med motsatt fortegn.
Her er multiplisert med i likning (1) og og i likning (2). Vi multipliserer likning (2) med slik at vi får i likning (2). Legg merke til at vi igjen multipliserer hvert ledd i likning (2) med .
(1) | ||
(2) | ||
------------------------------ | ||
(1) | ||
(2) | ||
------------------------------ | ||
For å få alene på venstresiden, multipliserer vi med begge sider av likningen. Vi får . Vi setter dette inn i for eksempel likning (1) og får .
Del på Facebook
Lynkurs, 8.-10.trinn
Likninger
Består av:
- Hva er en likning?
- Førstegradslikninger
- Løs en førstegradslikning!
- Andregradslikninger
- Løs en andregradslikning.
- Karoline løser andregradslikninger.
- Likningssystemer
- Grafisk løsning av likningssett
- Prøve- og feilemetoden
- Addisjonsmetoden
- Substitusjonsmetoden
- Inger Christin forteller om likningssystemer.
- Én, mange eller ingen løsninger?
- Inger Christin løser likninger.
- Test deg selv i 1.gradslikninger!
- Test deg selv i likninger!
Begrep
-
Ledd
I en addisjon kalles tallene som legges sammen for ledd.
Eksempel: , her kalles tallene 8, 3 og 5 for ledd.
-
Ligning
En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente.
Eksempel:
-
Ligningssett
Et ligningssett er to eller flere ligninger med to eller flere ukjente.
-
Ukjent
I algebra brukes bokstaver for å betegne en ukjent størrelse. En ukjent størrelse kan være et tall som skal tilfredsstille en bestemt ligning.
Eksempel: x + 7 = 16. Her er x en ukjent.
-
Variabel
En bokstavbetegnelse på et vilkårlig element i en mengde. Det motsatte er en konstant.
Eksempel: I uttrykket y = x + 3 er 3 en konstant og x en variabel. y er en annen variabel, avhengig av x.
Se Variable størrelser