Løs en andregradslikning.
Hvordan løser vi andregradslikninger?
En andregradslikning med ukjent er på formen , der . Fordi og kan være lik 0, kan andregradslikninger være på andre former.
En andregradslikning kan ha maksimalt to løsninger. Noen andregradslikninger har bare én løsning, mens andre har ingen reelle løsninger.
Alle andregradslikninger kan løses samme måten som den mest generelle Derfor ser vi først på løsningen av denne.
Løsning av
Den vanligste løsningsmetoden for den generelle andregradslikningen er abc - formelen. Til og med kalkulatorer finner løsningene sine ved hjelp av denne formelen:
Hvis du ønsker å se hvorfor denne formelen gir løsningene til en andregradslikning, se artikkelen Andregradslikninger i lynkurset Algebra. Ellers gjelder også følgende regel:
Regel
Hvis , har likningen kun den éne reelle løsningen .
Hvis , har likningen ingen reelle løsninger.
Eksempel
Løs likningen .
Her er og . Vi setter verdiene inn i formelen.
Vi regner ut og trekker sammen.
eller .
Da er eller . Disse er de to reelle løsningene til andregradslikningen. Hvordan kan vi være sikre på at vi har funnet de riktige løsningene? Sett inn 2 for i og se at du får 0. Det tilsvarende gjør du med den andre løsningen.
Løsning av
Når både og er 0, får vi en likning på formen . Prøver vi å løse denne likningen, ser vi fort at løsningen er . Dette er også den eneste verdien av som gjør at venstresiden av likningen er lik 0. er derfor eneste løsning på denne typen andregradslikninger.
Løsning av
Her skal vi se på løsninger avhengig av hva de ulike konstantene og er.
- : Da er og . Denne typen andregradslikninger har to relle løsninger på formen.
- og : Likningen har ingen reelle løsninger (kun komplekse tall), fordi tallet under rottegnet er negativt.
- og : Likningen har to reelle løsninger, fordi tallet under rottegnet er positivt.
- : Hvis har likningen to reelle løsninger. Hele uttrykket være positivt for at vi skal få to løsninger på tallinja.
Løsning av
Hvis , er den ukjente i alle ledd i likningen. Vi faktoriserer:
Likningen har to løsninger, nemlig eller .
Både og gjør at blir lik 0. Dette kan man alltid teste ved å sette inn løsningene for den ukjente og se at det begge sider av likningen er lik 0.
Del på Facebook
Lynkurs, 8.-10.trinn
Likninger
Består av:
- Hva er en likning?
- Førstegradslikninger
- Løs en førstegradslikning!
- Andregradslikninger
- Løs en andregradslikning.
- Karoline løser andregradslikninger.
- Likningssystemer
- Grafisk løsning av likningssett
- Prøve- og feilemetoden
- Addisjonsmetoden
- Substitusjonsmetoden
- Inger Christin forteller om likningssystemer.
- Én, mange eller ingen løsninger?
- Inger Christin løser likninger.
- Test deg selv i 1.gradslikninger!
- Test deg selv i likninger!
Begrep
-
Andregradsuttrykk
Et uttrykk på formen , hvor er den størrelsen som varierer, og og er konstante tall.
-
Faktor
I en multiplikasjon kalles tallene faktorer. Resultatet kalles et produkt.
Eksempel: 5 · 3 = 15. Her er 5 og 3 er faktorer. Tallet 15 er produktet. Vi kan si at 15 består av faktorene 5 og 3.
-
Faktorisering
Å faktorisere et tall betyr å skrive tallet som et produkt av to eller flere tall.
Eksempel: 36 = 2 · 18, 36 = 6 · 6, 36 = 2 · 2 · 3 · 3
Se også primtallsfaktorisering
-
Formel
En formel i matematikk er en måte å uttrykke sammenhenger på, skrevet i et symbolsk språk.
Eksempel: , er en formel for flateinnholdet av en sirkel med radius r.
-
Komplekse tall
Komplekse tall er en utvidelse av de reelle tall. De er satt sammen av en realdel og en imaginærdel. Tallene kan fremstilles i et tallplan hvor førsteaksen er de reelle tallene og andreaksen de imaginære tallene. Den imaginære enheten er . Et komplekst tall angis ofte på formen a + ib, hvor a og b er reelle tall.
-
Ligning
En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente.
Eksempel:
-
Negative tall
Tall som er mindre enn null, kalles negative tall. Vi viser at tallet er negativt ved å sette — foran tallet.
Eksempel: , som leses minus tre.
-
Reelle tall
Tall som kan markeres på en tallinje. Mengden av reelle tall er ℝ.
Eksempel: Alle heltall, alle rasjonale tall og alle irrasjonale tall.