Likningssystemer
Mange problemer vi vil løse, er for sammensatte til at de kan formuleres i kun én likning med én ukjent. Vi bruker da likningssystemer eller likningssett.
Et likningssystem eller likningssett er et sett av to (eller flere) likninger med to (eller flere) ukjente. Hvordan ser en likning med to ukjente ut? Hva betyr det? Må vi ha to likninger når vi har to ukjente?
Én likning med to ukjente
Du husker førstegradslikninger, ikke sant? La oss se på likningen Løsningen av likningen er . Denne verdien av gjør at venstresiden er lik 0. Men hvilke andre verdier enn 0 kan gi oss? Vi introduserer en variabel til, ofte kalt og setter . Likningen er kun ett tilfelle av , nemlig når vi setter . Nå har vi en likning med to ukjente, og .
Like mange likninger som ukjente
Hvis vi har to ukjente og skal finne én unik løsningen, må vi ha to likninger som vi kaller for et likningssystem eller likningssett. Hvis vi har en likning med to ukjente, finner vi uendelig mange tallpar som passer i likningen. Disse tallparene at danner en rett linje i koordinatsystemet. Hvis vi har to likninger med de samme to ukjente, kan vi finne ett tallpar med en verdi for og en verdi for som passer i begge likningene i likningssettet. Finner vi en slik løsning sier vi at den er entydig.
Setning |
For å ha mulighet til å få en ENTYDIG LØSNING på likningssettet, må vi ha like mange likninger som ukjente. |
For eksempel vil ikke ha entydig løsning. For eksempel passer alle følgende tallpar og mange flere i likningen. Vi ser at for hver vi velger, får vi en ny -verdi.
Eksempel 1.
Her er eksempel på et likningssett med to likninger og to ukjente:
Tallene i parentes er en nummerering av likningene som er til hjelp når likningssettet skal løses.
Begge likningene er lineære siden de ukjente, og , bare er i første potens. Vi sier at vi har et lineært system med to ukjente.
Eksempel 2.
Vi kan også ha likninger med flere ukjente og med andre bokstaver:
Eksempel 3.
Dina og Lars betaler tilsammen 2000 kr for to konsertbilletter. Lars kjøper en VIP-billett som koster dobbelt så mye som Dinas ordinære billett. Hvor mye koster hver av billettene?
Vi skal finne ut hvor mye hver av billettene koster. Fordi billetten til Lars er dobbelt så dyr som Dinas, kaller vi billettprisen til Lars for og Dinas for . Tilsammen koster billettene 2000 kr. Nå kan vi oversette informasjonen til to likninger:
(1) Tilsammen koster billettene 2000 kr.
(2) Billetten til Lars koster dobbelt så mye som Dinas.
Er du enig i at likningssystemet beskriver problemet vårt riktig?
For å løse et likningssett bruker vi en av disse metodene:
I) Substitusjonsmetoden (innsettingsmetoden).
II) Grafisk løsning.
III) Eliminasjonsmetoden.
IIII) Prøve- og feile-metoden.
Hver løsningsmetode er en artikkel i lynkurset.
Del på Facebook
Lynkurs, 8.-10.trinn
Likninger
Består av:
- Hva er en likning?
- Førstegradslikninger
- Løs en førstegradslikning!
- Andregradslikninger
- Løs en andregradslikning.
- Karoline løser andregradslikninger.
- Likningssystemer
- Grafisk løsning av likningssett
- Prøve- og feilemetoden
- Addisjonsmetoden
- Substitusjonsmetoden
- Inger Christin forteller om likningssystemer.
- Én, mange eller ingen løsninger?
- Inger Christin løser likninger.
- Test deg selv i 1.gradslikninger!
- Test deg selv i likninger!
Begrep
-
Ligning
En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente.
Eksempel:
-
Ligningssett
Et ligningssett er to eller flere ligninger med to eller flere ukjente.
-
Ukjent
I algebra brukes bokstaver for å betegne en ukjent størrelse. En ukjent størrelse kan være et tall som skal tilfredsstille en bestemt ligning.
Eksempel: x + 7 = 16. Her er x en ukjent.