Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Aritmetiske rekker

La oss se på hva en aritmetisk rekke er og hvordan vi bruker disse.

MatRIC: Aritmetiske rekker


Rettighetshaver: MatRIC ved Universitetet i Agder / MatRIC

Dette er et av temaene hvor det er nærmest obligatorisk å starte med en anekdote, som ingen vet om er sann eller ei. Den tyske matematikeren Carl Friedrich Gauss (1777−1855) ble, sammen med resten av klassen, bedt om å summere alle tallene fra 1 til 100. Læreren, i god tro om at han nå skulle få slappe av en stund, fikk seg en overraskelse da den unge Gauss kom med svaret etter et snaut minutt: 5050. Gauss hadde merket følgende: 1+100=101, 2+99=101 og så videre. Om vi fortsetter til 100+1=101 og legger alle disse tallene sammen, får vi 100⋅101=10100. Vi merker at i denne summen har vi brukt hvert ledd to ganger, så svaret blir dermed

10100:2=5050.


Dette er hovedideen i beviset for formelen til en endelig aritmetisk rekke.

DEFINISJON

En aritmetisk rekke er en rekke hvor leddene er en aritmetisk følge.

Eksempel 1

2+4+6+8+10+… er en aritmetisk rekke.

Vi skriver sn for summen av de n første leddene i rekken, for eksempel

s3=2+4+6.

s7 kan vi vinne ved å anvende trikset til Gauss: vi finner først det syvende leddet i den aritmetiske følgen: a7=a1+n-1d=2+62=14. Vi merker at 2+14=16 4+2=16,...,14+2=16. Svaret blir dermed

s7=716:2=56.

 

TEOREM

Gitt en aritmetisk rekke a1+a2+..., så er sn gitt ved sn=na1+an2.

 

Bevis

Vi skriver

sn=a1+...+an.

Fordi faktorenes orden er likegyldig kan vi like godt skrive

sn=an+...+a1.

Dermed er

2sn=a1+an+a2+an-1+...+an+a1.

Vi merker at

ai+an-i+1=a1+i-1d+a1+n-id=a1+a1+dn-1                   =a1+an                                        

(Her har vi brukt formelen for en aritmetisk tallfølge to ganger!) Dermed blir summen vår

2sn=na1+an

og divisjon med 2 gir det ønskede resultatet.

 

Eksempel 2

I en aritmetisk tallfølge er a4=87 og d=18. Finn en formel for an og sn..

Vi finner først a1 ved hjelp av formelen for an: a4=87=a1+318.

Vi løser likningen med hensyn på a1og får at a1=33. Dermed anvender vi formelen igjen og får at

an=33+n-118=18n+15.

Nå kan vi anvende formelen for sn:

sn=n33+18n+152=9n2+24n.


Eksempel 3

Nils har kjøpt nytt Pokémon-spill. Målet er å fange alle Pokémon i sommerferien. Til sin overraskelse finner han at antall Pokémon har økt fra 151 til 649, men er fortsatt fast bestemt å nå målet. Hans plan er å fange femten Pokémon den første uken, for deretter å øke fangsten med d Pokémon hver uke. Finn den minste verdien av d som gjør at Nils klarer å fange samtlige 649 Pokémon på åtte uker.

Antall Pokémon som Nils har fanget etter n uker er verdien av den aritmetiske rekken

sn=15+15+d+15+2d+...+15+n-1d.

Vi har at

a8=a1+15+8-1d=15+15+7d=30+7d.

Dermed er

s8=830+7d2=240+56d2=120+28d.

Vi løser likningen 120+28d=649 og får at d18,89. Dermed er d=19 den minste verdien for d.

Del på Facebook

Del på Facebook

Hopp over bunnteksten