Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Histogram

Når og hvorfor bruker vi histogram?

Når observasjonene kan ha alle mulige verdier i et intervall bruker vi et histogram. Diagrammet viser hvordan numeriske data fordeler seg. Det ser ut som søyler tegnet inntil hverandre.

For å kunne tegne et histogram, må vi først bestemme klassebredden. Dette er differansen mellom den største og minste verdien i hver gruppe. Nå deler vi data i grupper med like stor klassebredde. Vi teller opp antall observasjoner i hvert intervall og lager en frekvenstabell. Til slutt tegner vi søylene der høydene er lik frekvens. Hvis en observasjon ligger akkurat på grensen mellom to nabosøyler, hører den til søylen til høyre.

 

Lengder på filmer

Filmleverandøren "Snurr" registrerer spilletider på alle filmer de publiserer. Spilletidene til de 25 nyeste filmene ser du i tabellen.

 101   93   92   110   97   95   91   101   118    94   135    96   137 
 102  89  94  105  89  99  95  115  121  108   113  132 (minutter)

Vi ønsker å vise disse i et histogram. Det ser ut til at 10 minutter kan være et godt alternativ for klassebredden. Vi kan for eksempel dele dataene inn i seks grupper med 10 som klassebredden. Frekvenstabellen ser slik ut:

 Spilletid                
 Opptelling 
  Antall  
 [80, 90〉   ||       2
 [90, 100〉   |||||   ||||          9
 [100, 110〉   |||||   |       6
 [110, 120〉   ||||       4
 [120, 130〉   |       1
 [130, 140〉   |||       3

 

Uttrykket [80, 90〉 betyr at alle filmer med spilletid fra og med 80 minutter og til 90 minutter er i dette gruppen. Parentesen "[" betyr fra og med, mens "〉" betyr til.

Histogrammet under er tegnet ved hjelp av Excel, og høyden på en søylen er lik antallet observasjoner i gruppen.

Histogrammet forteller oss at flest filmer er mellom 90 og 99 minutter lange. Vi ser også at kun en film er mellom 120 og 130 minutter lang.

Del på Facebook

Del på Facebook

Lynkurs, 8.-10.trinn

Statistikk (del I)

Består av:

Begrep

  • Frekvens

    Frekvens er antall ganger et svaralternativ eller en observasjon finnes i en datasamling. Vi finner fekvensen ved å telle opp hvor mange ganger en og samme data inntreffer.

    Se frekvenstabell

  • Frekvenstabell

    Frekvenstabell

    En frekvenstabell er en opptelling og ordning av dataene i en datasamling.

    Se frekvens

  • Histogram

    Et histogram er et søylediagram der hver søyle viser frekvensen innenfor et tallintervall. Hele måleområdet er ofte delt inn i like store intervaller.

  • Intervall

    Et intervall er det samme som et tallområde. Tallene 4, 5, 6 og 7 ligger i intervallet 4–7 (fire til sju).

    Dersom vi ikke har sagt noe annet, lar vi øvre og nedre grense høre med til intervallet.

  • Numeriske data

    En datamengde som består av tall.

  • Stolpediagram

    Et søylediagram uten bredde på søylene.

    Søyle- og stolpediagram brukes ofte om hverandre, og forskjellen er bare en definisjonssak.

    Se Søylediagram

Hopp over bunnteksten