Joseph-Louis Lagrange

Lagrange kom fra en fransk familie, men han var født i Torino i Nord-Italia. Bare 19 år gammel ble han professor ved militærakademiet i hjembyen, men han følte seg etter hvert vitenskapelig isolert i Torino, og da Euler i 1766 flyttet til Sankt Petersburg, overtok Lagrange hans stilling ved akademiet i Berlin.

Etter Fredrik den stores død i 1786 flyttet Lagrange videre til Paris, tre år før den franske revolusjon. I motsetning til mange av sine kolleger, kom den stillfarne og tilbakeholdne Lagrange gjennom den franske revolusjonen uten altfor mange dramatiske opplevelser, men de stadige stridighetene og den vilkårlige terroren gjorde et sterkt inntrykk på ham.

I 1792 giftet han seg med den 17 år gamle Renée Lemonnier som hjalp ham å komme over fortvilelsen og svartsynet som ofte plaget ham.

Etter den franske revolusjonen var Lagrange med på å bygge opp École Polytechnique til Frankrikes ledende utdannelsesinstitusjon for ingeniørfag og naturvitenskap. Lagrange var Eulers eneste konkurrent som tidens største matematiker. Som Euler arbeidet han i alle deler av matematikken og satte spor etter seg over alt. I algebraen var han en av Abels og Galois' nærmeste forløpere og inspirerte dem begge, i tallteorien viste han at ethvert helt tall kan skrives som et sum av fire kvadrattall, i analysen videreførte han variasjonsregningen og ga betydelige bidrag til teorien for differensialligninger. Men hans aller betydeligste innsats finner vi nok i mekanikken der hans "Mécanique analytique" fra 1788 gir en omforming av Newtons ideer som har vist seg uhyre fruktbar.

Lagrange har et betydelig navn som astronom, og han interesserte seg også for kjemi og religionsfilosofi.