Leonhard Euler

Leonhard Euler var født i Basel i Sveits. Han var sønn av en prest, og etter farens ønske studerte han selv teologi i hjembyen. Faren var imidlertid også interessert i matematikk og fikk ordnet privatundervisning for sønnen hos bysbarnet Johann Bernoulli (1667 -1748). Bernoulli var ikke alltid like gladlynt og imøtekommende, men han oppdaget raskt at hans nye elev hadde ualminnelige talenter. Nitten år gammel vant Euler det franske akademiets priskonkurranse om den beste plasseringen av skipsmaster — til tross for at han aldri hadde sett et skip!

Johann Bernoulli tilhørte en bemerkelsesverdig familie som kom til å yte betydelige bidrag til matematikkhistorien i tre generasjoner. To av sønnene hans, Niklaus (1695-1726) og Daniel (1700-1782), arbeidet ved det nye vitenskapsakademiet som Peter den store hadde opprettet i Sankt Petersburg, og i 1727 utnevnte akademiet Euler til professor i medisin og fysiologi — det var ingen stilling ledig i matematikk! Etter at Daniel var dratt tilbake til Sveits, overtok Euler i 1733 professoratet i matematikk. Samme år giftet han seg med Cathrine Gsell, og de fikk etter hvert 13 barn.

Etter Peter den stores død i 1725 var det urolige tider i Russland med hyppige tronskifter og sterk strid om Peters brutale moderniseringspolitikk. Urolighetene tilspisset seg etter keiserinne Annas død i 1740, og året etter aksepterte Euler et tilbud fra Fredrik den store om å bli medlem av vitenskapsakademiet i Berlin. Euler var fra første stund den ledende vitenskapsmannen ved akademiet, men forholdet til kongen ble aldri godt — Euler hadde bevart sin kalvinistiske barnetro, og han foretrakk å dyrke grønnsaker og fortelle eventyr for barna fremfor å glitre ved Fredriks intellektuelle sammenkomster. I 1762 fikk Russland igjen en sterk regent i Katarina den store, og i 1766 dro Euler tilbake til akademiet i Sankt Petersburg.

Hele sitt voksne liv var Euler plaget av øyeproblemer. Han ble blind på det ene øye i 1735, og i 1771 mistet han også synet på det andre. Blindheten ser ikke ut til å ha affisert ham stort — han fortsatte å publisere bøker og avhandlinger med samme hastighet til han døde i 1783. Han er den mest produktive av alle matematikere; hans samlede verk fyller mer 100 bind, og bugner med overraskende ideer og dristige regninger. Han arbeidet på alle felter av matematikken og ydet betydelige bidrag til samtlige.

Noe av årsaken til Eulers triumfer ligger i hans enorme hukommelse og fenomenale regneferdighet. Han kunne utføre lange regnestykker i hodet, og forbløffede samtidige hevdet at han regnet like naturlig som mennesker puster og fugler flyr. Det påstås også at han kunne hele Vergils helteepos Aeneiden utenat, og at han kunne starte fra en hvilken som helst verselinje (et raskt overslag tilsier at Aeneiden har rundt 10 000 verselinjer!).