Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Carl Gustav Jacob Jacobi

Carl Gustav Jacob Jacobi

Carl Gustav Jacob Jacobi

FØDT: 1804
DØD: 1851

Jacobi arbeidet med nesten alle deler av matematikken. Han huskes spesielt for sine undersøkelser av elliptiske funksjoner som ble publisert i hovedverket "Fundamenta nova" (1829). I tillegg er han kjent for sine bidrag til differensialligninger, mekanikk, variasjonsregning, tallteori og algebra.

Carl Gustav Jacob Jacobi var født i Potsdam av velstående, jødiske foreldre. Som Abel og Galois ble også Jacobi først undervist hjemme, men i motsetning til dem briljerte han i alle fag i skolen. Han studerte ved universitetet i Berlin, og fikk i 1826 en stilling ved universitetet i Königsberg (byen heter idag Kaliningrad og ligger i den lille tappen av Russland som presser seg ut mot Østersjøen mellom Polen og Litauen).

Jacobi hadde en skarp tunge og kunne være både arrogant og sarkastisk, men han var en fremragende lærer som gjerne underviste ekstra for ivrige studenter. Jacobis voldsomme foretaksomhet som forsker og lærer straffet seg imidlertid til slutt. I 1843 fikk han et kraftig sammenbrudd og måtte dra et år til Italia for å komme til hektene. Han fikk tillatelse til å flytte til Berlin der klimaet var mildere, men han fikk ingen stilling ved universitetet og måtte nøye seg med å være medlem av vitenskapsakademiet.

Jacobi og hans kone kom begge fra velstående familier, men de mistet etter hvert sine formuer gjennom spekulasjon. Det var dyrt å leve i Berlin med en stor familie (de hadde til slutt åtte barn), og da Jacobi engasjerte seg på den radikale siden etter februarrevolusjonen i 1848, mistet han den ekstra understøttelsen han hadde hatt. Han måtte flytte familien til et billigere sted mens han selv bodde på pensjonat i Berlin.

Represaliene ble fjernet da Jacobi fikk et gunstig tilbud fra akademiet i Wien i 1850, men han døde kort tid etter (visstnok av kopper). Jacobi er en av de store formelle begavelsene i matematikken. Han hadde et eget øye for overraskende og betagende formler, og på mange måter er han den nærmeste etterfølgeren til den største av alle regnemestere — Euler.

Del på Facebook

Del på Facebook

Skrevet av

Tom Lindstrøm
Tom Lindstrøm

Institusjon

Universitetet i Oslo

Begrep

  • Algebra

    Algebra er den delen av matematikken som handler om strukturer, relasjoner og kvantiteter. I skolen er algebra ofte brukt som betegnelse på regning med bokstavuttrykk og ligninger.

    Et algebrauttrykk kan være:

    n + n + n + n + n = 5n

    Her har vi lagt sammen n til sammen 5 ganger.

  • Variasjonsregning

    Studiet av maksimums- og minimumsverdier for funksjoner som har verdier som avhenger av en kurve eller en annen funksjon.

Hopp over bunnteksten