Intervju med Terence Tao

Dette intervjuet er hentet fra intervjuet som ble offentliggjort i forbindelse med at Terence Tao ble tildelt Fields-medaljen. Hvis du vil lese hele intervjuet på engelsk finner du det i våre eksterne lenker til høyre på denne siden.

Hvordan ble du interessert i matematikk? Var det noe som kom innenfra eller kom det også av at du for eksempel hadde en spesielt god lærer?

Foreldrene mine har fortalt meg at jeg var interessert i tall allerede som toåring, jeg forsøkte å lære de andre barna å telle ved hjelp av lekeklosser med tall på. Jeg husker dessuten at jeg som barn var fascinert av mønstre og lek med manupulering av matematiske symboler. Det var først senere, på videregående skole, at jeg også lærte meg å sette pris på de dypere aspektene ved matematikk – og hvordan den henger sammen med verden rundt oss og ens egen intuisjon. Nå verdsetter jeg faktisk de dypere aspektene ved matematikken mer enn selve problemløsingen. Jeg tror at det viktigste for å bli interessert i matematikk er å ha evnen til og friheten til å leke seg med matematikken – å lage små utfordringer for seg selv, finne opp små spill og så videre. Det var også viktig for meg å ha gode lærere fordi det gav meg muligheten til å diskutere denne typen matematisk lek. Den formelle klasseromsundervisningen er selvsagt best for å lære teori og anvendelser – og for å få innblikk i og sette pris på faget som sådan – , men klasserommet er ikke det beste stedet for å lære å eksperimentere. Et karaktertrekk som kommer godt med er dessuten å ha evnen til å konsentrere seg, og kanskje det også hjelper å være litt sta. Hvis vi i klasserommet lærte noe som jeg bare delvis forstod følte jeg meg ikke tilfreds før jeg var i stand til å gå gjennom det hele, og skjønne det. Det uroet meg når forklaringene ikke passet sammen som de skulle. Jeg brukte ofte mye tid på enkle ting helt til jeg forstod dem baklengs og forlengs, og dette hjelper deg virkelig når du går videre med mer avanserte deler av faget.

Hvordan ser du etter nye problemer å arbeide med? Og hvordan vet du at et problem vil bli et interessant problem å arbeide med?

Jeg snapper opp mange problemer ved å snakke med andre matematikere. Jeg hadde kanskje flaks, i og med at mitt første arbeidsområde, harmonisk analyse, har så mange forgreininger til og anvendelser på andre områder av matematikken (partielle differensiallikninger (PDE), anvendt matematikk, tallteori, kombinatorikk, ergodeteori etc.). Så i grunnen har det aldri vært noen mangel på problemer å ta fatt i. Jeg kan også komme over interessante problemer ved å gå gjennom et område av matematikken og oppdage at det i litteraturen er et hull, for eksempel ved å se på en analogi mellom to ulike objekter (for eksempel to forskjellige PDE) og sammenlikne de kjente positive og negative løsningene for begge.

Finnes det “hot topics” innen matematikken, og i så fall hva vil du si er “hot topics” nå?

Jeg kjenner egentlig bare godt nok til de områdene av matematikken hvor jeg selv arbeider aktivt, så jeg kan ikke si hva som er “hot” på andre områder. På mitt eget område synes det som om ikke-lineære geometriske PDE er i vinden for tiden (mest spektakulært i Perelmans [en annen Fieldsmedaljevinner fra 2006] bruk av Ricci flow for å løse Poincarés formodning) – det er også en spennende syntese mellom geometrisk, analytisk, topologisk, dynamisk og algebraisk metode her!

Hvordan ser du på forholdet mellom matematikk og offentligheten? Og hvordan mener du det ideelt burde være?

Forholdet varierer antagelig en del fra land til land. I USA synes det som det er en slags diffus allmenn oppfatning av at matematikk er “viktig” for mye av den høyteknologiske industrien, men oppfatningen er også at det er “vanskelig” og bør overlates til eksperter. Så det er vilje til å støtte matematisk forskning, men det er ikke så stor interesse etter å finne ut hva matematikere egentlig gjør. (Det har i det siste vært en del innen film og andre medier som har involvert matematikere, men dessverre er det veldig sjelden de gir noe som likner på et sannferdig bilde av hva matematikk er og hvordan det er å arbeide med det.) Jeg skulle gjerne sett at matematikken ble demystifisert og gjort mer tilgjengelig for allmennheten, men jeg vet ikke egentlig hvordan man skal gripe det an for å nå disse målene.

Oversatt av Nils Voje Johansen