Leonardo Fibonacci

Leonardo Fibonacci var født i Pisa i Nord-Italia rundt 1170. Han vokste opp i Bejaia i Algerie, der faren ledet et stort handelshus, og fikk arabiske lærere som ikke bare lærte ham arabisk, men som også ga ham bred innsikt i islamsk kultur og vitenskap. Senere utvidet Leonardo sine kunnskaper på handelsreiser i Nord-Afrika, Midt-Østen og Sør-Europa.

Leonardo forstod tidlig at det indiske tallsystemet som araberne hadde adoptert og videreutviklet var romertallene overlegent. I "Liber Abaci" (1202) gir han en systematisk innføring i de nye regneteknikkene, men til tross for hans overbevisende argumentasjon, skulle det ennå gå flere hundre år før de indisk-arabiske tallene slo igjennom for alvor. Historisk sett er "Liber Abaci" Leonardos viktigste verk. Det er vanlig å regne Fibonacci som den fremste europeiske matematikeren i middelalderen.

I 1224 ble Leonardo invitert til keiser Fredrik IIs hoff i Palermo for å delta i en matematisk turnering. Han vant, og fikk på denne måten innpass i et av tidens mest interessante miljøer. Fredrik II (1194-1250) var tysk keiser, men hans egentlige arverike var "de to Sicilier" som i tillegg til øya Sicilia omfattet det italienske fastlandet fra sørenden til omtrent midt mellom Napoli og Roma. Sicilia hadde opplevd en kulturell oppblomstring etter arabernes erobring på 900-tallet, og i Fredriks tid var riket et møtested for europeisk og arabisk kultur.

Leonardo Fibonacci var en av de fremste representantene for det fruktbare møte mellom europeiske og arabiske tradisjoner ved Fredriks hoff. Leonardo hadde sikkert blitt overrasket hvis han hadde fått vite at han en dag hovedsakelig ville bli husket for Fibonacci-tallene; for ham var dette bare ett av de mange eksemplene i "Liber Abaci".