Blaise Pascal

Pascal er en fascinerende personlighet og matematiker som gjorde en enda større innsats utenfor matematikken. Han ble født i Clermond-Ferrant i Frankrike i 1623. Moren døde da han var tre år gammel, og faren, Étienne Pascal, fikk hovedansvaret for oppdragelsen. Étienne var jurist av utdannelse og arbeidet i statsadministrasjonen, men han var en begavet hobbymatematiker som kjente mange av tidens ledende vitenskapsmenn. Det viste seg fort at hans sønn var en bråmoden begavelse — tolv år gammel skal han selv ha funnet frem til grunnprinsippene i plangeometrien, seksten år gammel beviste han et nytt, betydelig teorem om kjeglesnitt, og i tjueårsalderen bygde han en av verdens første regnemaskiner. I fysikk viste han hvordan man kan bruke lufttrykk til å måle høyde over havet (til hans ære kalles enheten for trykk 1 pascal).

Pascal skrev en betydelig avhandling der han utledet og systematiserte sammenhengen mellom tallene i det som kalles Pascals talltrekant. Enda viktigere er likevel hans anvendelser på sannsynlighets-regning. Pascal var kommet i kontakt med en lidenskapelig spiller, Chevalier de Méré, som lurte på hvordan innsatsen skulle fordeles mellom spillerne dersom spillet ble avbrutt før det var slutt. Hvis man, for eksempel, hadde bestemt seg til å spille til førstemann hadde vunnet 5 spill, og ble avbrutt på stillingen 4-3, hvordan skulle da pengene fordeles? I en korrespondanse med Fermat løste Pascal dette problemet i full generalitet. Denne korrespondansen blir ofte regnet som sannsynlighetsregningens fødsel.

På midten av 1640-tallet ble familien Pascal kjent med jansenismen, en religiøs reformbevegelse startet av den nederlandske teologen Cornelius Jansen (1585-1638). Jansenismen lære var asketisk og pietistisk; den understreket at mennesket bare ble frelst ved Guds nåde og ikke selv kunne fortjene sin frelse gjennom gode gjerninger. Pascals søster Jaqueline gikk i kloster i jansenittenes hovedkvarter Port Royal i Paris, og i 1654 fulgte Pascal henne etter at han hadde hatt en opprivende, religiøs opplevelse. Pascal var mye av plaget av sykdom og smerter hele sitt voksne liv, og de siste årene forverret sykdommen seg. Likevel fikk han skrevet ned sine tanker om kristendommen på løse lapper. Disse lappene ble ordnet og utgitt i 1670, og regnes av mange som hans filosofiske hovedverk. De viser en mann besatt av tanken på frelse, fortapelse og det evige liv.