Alan Turing

Babbage hadde mer enn 100 år før Turing lansert ideen om en analytisk maskin, som regnes som den teoretiske forløperen til vår moderne datamaskin.

Alan Turings arbeid innen matematisk logikk gav ham muligheten til å gi en presis matematisk definisjon av Babbages konsept.

Turing er også kjent for sin innsats innen kryptografi. Under andre verdenskrig var han ledende i arbeidet med å knekke kodene til den tyske okkupasjonsmakten.

Turing ble født i London i 1921. I likhet med Babbage fikk han sin utdannelse ved universitetet i Cambridge. Han hadde interesser innenfor flere områder, blant annet kvantemekanikk, sannynlighetsregning og logikk og fikk Smith's Prize i 1936 for arbeid i sannsynlighetsregning.

Turing kjente til arbeidet til Russel og Whitehead i Principia Mathematica og utviklet en interesse for matematikkens logiske grunnlag. Litt tidligere, i 1931 hadde Gödel vist at det logiske fundament man baserer matematikken på, ikke var så solid som Russel, Whitehead og andre hadde forutsatt. Noe forenklet kan man si at Gödel hadde vist at det finnes sanne utsagn om heltall som ikke kan bevises. En annen meget sentral matematiker, Hilbert, formulerte på grunnlag av dette følgende problem: finnes det en metode for å avgjøre om et utsagn kan bevises eller ikke?

Turing viste at en slik metode ikke finnes. I denne prosessen var det viktig å presisere betydning av ordet "metode", og dette ledet til de svært viktige begrepene Turing-maskin og universell Turing-maskin. Konseptet om en Turing-maskin kan betraktes som en formell definisjon av et dataprogram, og en universell Turing-maskin tilsvarer en datamaskin.

Under 2. verdenskrig jobbet Turing med å knekke koder for den britiske etteretningstjenesten, og han var svært aktiv i arbeidet som medførte at meldinger kryptert med Enigma, den tyske kodemaskinen, kunne dekrypteres av engelskmennene.

Etter 2. verdenskrig jobbet Turing blant annet med å bidra til å lage en virkelig datamaskin basert på de teoretiske modellene. Turing var homofil og ble arrestert i 1952 på grunn av sin legning. Han godtok østrogen-behandling, og unslapp dermed fengselsstraff. Han utviklet sterke depresjoner på grunn av behandlingen, og i 1954 begikk han selvmord.