Thales fra Milet

Lite er kjent om livet til den første filosofen, vitenskapsmannen og matematikeren vi kjenner til. Dersom han skrev noen verk har disse gått tapt i historien. Det er faktisk ikke klart om han skrev noe ned i det hele tatt, ettersom det allerede på Aristoteles sin tid ikke fantes noen skriftlige spor etter ham. Det vi i dag vet om Thales har blitt fortalt av andre filosofer og historikere, blant annet av historikeren Herodot (ca. 484 - 425).

Thales ble født i Milet i dagens Tyrkia rundt år 625 f. Kr.  Han arbeidet som ingeniør, men skal også ha vært lærer for den greske filosofen Anaximander (ca. 610 - 545). På den tiden Thales levde hadde naturfenomener alltid en religiøs forklaring. Noe av det spesielle med Thales var at han forklarte naturfenomener ut ifra fornuft og observasjon, og mente at man gjennom undersøkelser, observasjon og logikk kunne oppnå kunnskap om verden rundt oss. Denne måten å tilegne seg kunnskap på er en helt grunnleggende tankegang i den vitenskapelige metoden som preger vitenskapen den dag i dag. Hans kunnskapssyn gjør at mange også anser Thales som vitenskapens far.

Vitenskapens far klarte å spå en solformørkelse allerede i 585 f. Kr, og det var denne forutsigelsen som er utgangspunktet for Thales’ tidfesting. Da Thales var i Egypt og spurte noen egyptiske prester om høyden til Keopspyramidens uten å få svar, satte han i gang med å finne høyden selv. Uten å være helt sikker på hvilken fremgangsmåte Thales brukte for å finne høyden, antar mange at han brukte en metode som kan assosieres med formlikhet, som illustreres nedenfor.

A er høyden til en oppsatt stav. C er høyden til pyramiden. B og D er lengden av skyggen til staven og pyramiden.

Innenfor matematikk er Thales mest kjent for beviset av Thales’ setning eller halvsirkelteoremet. Det sier at hvis man har en trekant med tre distinkte punkter A, B og C, som alle ligger på sirkelen, og linjestykket AB utgjør diameteren til sirkelen, da vil ∠ACB være en rett vinkel. To eksempler på dette er illustrert under.