Matematikkvansker

Om lag 15 % av avgangselevene i grunnskolen synes å ha en matematisk ferdighet og forståelse som tilsvarer gjennomsnittet på 4. årstrinn. Dette viser en ny undersøkelse fra Sverige. Det er rimelig å tro at vi ville finne noe av det samme i Norge ut fra det vi vet fra internasjonale undersøkelser om matematikkfaget i skolen.

Med en matematisk ferdighet på dette nivået, vil en ikke kunne bruke matematikken for å mestre hverdagssituasjoner eller som grunnlag i videregående skole. Vi kan godt si at disse elevene har lærevansker i matematikk. De har etter den nye læreplanen rett til tilpasset opplæring i matematikk.

Men fortsatt er kanskje matematikkvansker det minst forståtte vanskebegrepet innen spesialpedagogikken. Skolen har prioritert lese- og skrivevansker, selv om omfanget av matematikkvansker synes å være like stort, og begge vanskene er like viktige i den sosiale tilpasningen. Fagfeltet er forholdsvis nytt, og det medfører at kriteriene for å identifisere vanskene er uklare. Testprosedyrene varierer mye, og det er liten enighet om hvordan tiltakene for elever med matematikkvansker bør utformes.

Vanligvis knyttes matematikkvansker til vansker med å forstå eller bruke informasjon knyttet til tall og tallregning. Vi trenger mer kunnskap om hvilke andre områder av faget utfordringer kan oppstå i og eventuelt hvilke relasjoner det kan være mellom vansker i ett område og andre områder som det er normalt å dele matematikkfaget opp i. Tidligere var det en vanlig oppfatning at bare elevene trente lenge nok, ville forståelsen komme etter hvert og eleven ville mestre det. Det er vanskelig å finne støtte i forskningen for dette synet.